Som jeg skrev i min siste blogg, det skjer utrolig mye elendighet. Mye er urettferdig. Av og til blir jeg så utrolig sint!! Tenk på alle de ressursene, pengene, livene som brukes til våpenproduksjon, til å forske på den kremen som gir minst rynker og til å finne de hoppdraktene som gjør at hopperne kan hoppe en halv meter lenger. Burde ikke all forskning, alle ressurser, alle penger, alle mennesker heller bli brukt på det viktigste, nemlig å sørge for at verden er rettferdig, at alle mennesker har det godt, og at disse urettferdige ulikhetene forsvinner, at mennesker faktisk overlever? Burde en ikke prøve å finne svaret på all verdens virkelige problemer?

Vel kanskje er svaret allerede funnet. Jeg tror svaret er nokså enkelt, men samtidig utrolig genialt: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Jeg tror Jesus ga oss svaret for lenge siden, vi må bare bli litt flinkere til å virkelig følge det. Hvis alle bare innstiller seg for det i hjerte sitt er jeg sikker på at vi vil få verdensfreden. Følg dette dere! Vi får begynne med oss selv og så spred det videre. Men tenk lenger enn i små situasjoner, dra det ut. Tenk på det jeg nettopp skrev.

Jeg spurte en jeg traff på en fest hvorfor han trodde på Einsteins teorier, selv om han ikke forstod dem helt. Han svarte: Jo, fordi Einstein var et geni.

Hvorfor kunne han da ikke tro på Jesus? Er ikke han som gir oss svaret på hvordan alle kan ha det godt et større geni enn han som bl.a. oppfant atombomben? Hvorfor måler vi alt i penger og makt, men ikke i det viktigste, nemlig kjærligheten?

Har du lyst har du lov...

...because you're worth it.

Slike setninger sier noe til oss som jeg ikke tror er helt bra. De sier deg at du kan gjøre akkurat hva du føler for, fordi du er et slikt fantastisk menneske og derfor fortjener du å ha det supert. Vel ja, du er et fantastisk menneske, du er uvurderlig, enestående og det finnes faktisk bare deg som er akkurat som deg. Likevel finnes det akkurat nå et akkurat like fantastisk menneske som deg selv, like uvurderlig, like enestående, like viktig, like verdifult lite barn som ikke finnes mer. Et lite barn som akkurat nå døde av sult. Jeg er ikke så flink med tall, men jeg vet at det er mange, mange mennesker som hver dag dør av sult. Disse barna har nok også lyst på sjokolade, disse menneskene fortjener det perfekte, glatte håret og den rynkefrie huden like mye som deg. Det er ingenting som skiller deg i verdi fra dette barnet. Du er bare så utrolig mye heldigere. Du lever. Barnet er dødt, borte, finito. Uten halvparten av de sjansene du har. Uten sjansen til å utdanne seg, uten sjansen til å nyte den sjokoladen, uten sjansen til å få det glatte vakre håret det fortjener minst like mye som deg.

Det lille barnet fortjener faktisk akkurat like mye som deg! Det er derfor det er så blodig urettferdig at det ikke en gang får halvparten av det livet du får, både i år og goder.

Likevel står det kanskje like ille til med deg. Kanskje til og med verre. Kanskje lever du ikke. Kanskje er du en levende død. Kanskje vil du bare dø? Kanskje er du bare utrolig lei av hele verden? Kanskje har du oppdaget at det er ikke den sjokoladen du har lyst på som gjør deg lykkelig? Kanksje er det ikke det glatte, vakre håret heller?

Og så hjelper det i allle fall ikke at jeg kommer her og forteller deg at du ikke en gang skal få lov til å prøve å glede deg over den gode sjokoladen og det vakre håret og den rynkefrie huden. Fordi jeg er så utrolig lei av at vi her oppe fortjener både det ene og det andre, og fordi vi har penger kan vi skaffe oss det også, men det lille barnet som nå nettopp døde av sult, hun fortjener ikke en gang mat, ikke en gang rent vann, ikke en gang et hus. Og foreldrene hennes de fortjener ikke en gang at datteren deres skal vokse opp. De har nok lyst de også, så hvorfor har ikke de lov? Hvorfor har ikke de lov å leve?

Jo du har vel kanskje tenkt på dette du også. Alle vet at masse mennesker dør hver dag av sult, nød og elendighet. Vi får det proppet i oss rundt om kring. Hver gang du ser på nyhetene på TV får du høre om noen som har dødd. I dag så vi en dokumentarfilm fra 1994 om Los Angeles. Hver dag drepte gjengene der nede et annet gjengmedlem. Hver dag ble det fyrt skudd fra biler. Det var for 11 år siden. I dag er det sikkert verre. Hvorfor? Kanksje fordi at vi ser denne elendigheten på TV, og så, i et lite øyeblikk tenker vi off så fælt, dette må vi gjøre noe med. Men så gir vi opp, tror det er nyttesløst, og føler oss nesten litt dårlige for at vi er så maktesløse og for at det er så mye elendighet i verden. Men så kommer reklamen, med de skumle setningene: har du lyst har du lov, fordi du fortjener det! Og så tenker du at off nei, dette er da ikke mitt problem, jeg har da nok problemer som det er selv, med å få råd til å gå ut neste helg, å få råd til den nye buksa jeg trenger og med å få tid til alle leksene jeg har. +++++++++++ plutselig har du tusen mye mer verre problemer enn hun som nettopp sultet i hjel. Du fortjener da virkelig den balsamen. Og har du lyst på litt sjokolode, så har du jo lov å spise dem.

Vel, har du lyst å hjelpe andre mennesker, har du lov til det også! Har du lyst til å leve et liv bygd på andre verdier enn glatt hår, moteklær, rynkefri hud og sjokolade har du lov til det også. Jeg mener faktsik at du fortjener det! Som et menneske fortjener du å leve, men ikke bare du, det gjør hun som nettopp døde av sult også. Det gjør han som akkurat nå lider seg gjennom sine siste minutter og som før du er ferdig å lese denne bloggen vil være død. Det gjør hun som aldri vil lese denne bloggen, fordi hun aldri vil ha råd til en datamaskin. Som et menneske fortjener du også å leve uten å alltid ha en gnagende samvittighet som sier deg at fordi du lever som du gjør døde nettopp et menneske. Det er nettopp her kluet ligger. Du tror du ikke kan gjøre noe for å forandre, men kluet er at hver gang du gjør noe så påvirker det andre mennesker. Hver gang du kjører en tur, forurenser du lufta noen trenger for å leve, hver gang du spiser en sjokolade spiser får du akkurat nok energi til at barnet som nettopp døde av sult kanskje likevel kunne overlevd hvis hun bare hadde akkurat den sjokolodan, akkurat nå bruker sluker huset du sitter i til seg strøm til lys, varme og pc, energi som kunne ha reddet liv. Istedet for gir det deg luksus.

Luksus ja, men ikke glede. Hvem kan vel oppleve ekte glede når en vet at andre dør for den. Er du lykkelig? Ja jeg spør akkurat deg! Tenk over det nå mens du ruller nedover siden.

















Var du lykkelig? Eller er du levende død, fastklemt i et materialistisk liv du ser en dag vil forsvinne. I et materialistisk liv du ser gjør at andres liv forsvinner. Ja for det er de gjør, mennesker forsvinner fra denne jorda, dør. På grunn av deg! Du er en morder. Ja jeg drar det langt nå. Ja jeg kommer med mange påstander uten skikkelig argumentasjon. Jeg sier du. Jeg mener vi. Jeg kunne vel så godt ha skrevet jeg. Ja, jeg er en morder. Jeg dreper. Jeg er ikke stort bedre selv. Men jeg vet hva jeg har lest, jeg kunnet kommet med fakta. Det tok et halvt år for meg å lese gjennom ei bok som ga meg nok av argumentasjon, nok av fakta og bevis. Kanskje en dag vil jeg fortelle om det til deg. Ikke i dag. I dag håper jeg du stoler på meg. For de som sulter sin skyld. For de som dør.

Har du lyst har du lov. Har du lyst å forandre har du lov til det. Jeg kan gi deg noen pekepinn om hvordan. Du starter med deg selv. Du får et liv der glede ikke er å gå på kvadrat og handle klær. Glede er ikke å drepe andre ved ditt levevis. Glede er ikke å ha det glatte, perfekte håret. Glede er ikke at alle elsker deg fordi du er så pen. Glede er ikke å drukne sorgene i alkohol. Glede er ikke å leve lenge i det store vakre huset ditt, hvis hjertet ditt er skittent. Nesten alt du ser rundt deg vil en dag forsvinne. Kanskje er du redd for det, og derfor tenker, NYT DET MENS JEG KAN. Men nyter du det nå? Kjenn på livet ditt? Kjennes det godt ut å vite at du dreper?

Poenget er at vi er så utrolig egoistiske. Poenget er at ikke en gang halvparten av verdens befolkning får dekket sine mest nødvendige behov. I vestlige undersøkelser sier en at tannbørsten er den oppfinnelsen folk først og fremst ikke ville klart seg uten. I dag leste jeg at mine gamle klassekamerater ikke klarte seg uten mobilen. Hva er ditt mest nødvendige behov? Pc-en? Hårbørsten? Tv-en? Familien? Vennene dine? Vel du kan bare glemme alt dette hvis du ikke har mat, vann, klær og hus. Og da snakker jeg ikke om den nyeste jean paul genseren til 1000 kr, jeg snakker om den filla du arvet av morfaren din. For uten dette hadde du ikke levd til å oppleve familien din, vennene dine, kjæresten din. Mange mennesker får aldri oppleve alt dette. Fordi de har ikke disse helt nødvendige behova. Dem man trenger før alt annet! Der finnes ikke nok ressurser i verden til at alle kan leve som oss. I så tilfelle kan vi bare si takk og farvel. Politikere stresser i dag med å få likhet i Norge. Og gjøre de fattige rikere. Vel, jeg vil snu på det. Gjør hele verden lik. Gjør hvert eneste menneske på denne kloden til likeverdige. Gi alle de samme nødvendige behovene først. Så kan vi heller se etterpå om det er igjen noe luksus. Gjør de rike fattigere, og de aller fattigeste rikere, slik at vi kan møtest på midten. Rike mennesker skulle ikke få lov til å blitt rikere. Jeg skulle ikke fått lov til å bli rikere. Jeg snakker ikke om millionærer. Jeg snakker om deg og meg. Såkalte "fattige" ungdommer.

Dessuten er det vel feil og bruke ordene rik og fattig uten å forklare nærmere. Jeg snakker nå om rikere og fattigere på penger, ressurser og mat. Ikke på glede og lykke. Jeg tror nemlig ikke vi hadde mistet verken glede eller lykke om vi hadde mistet litt penger. Jeg tror at hvis vi prøver å omstille hjernen og hjertene våre til å tenke og føle litt annerledes kunne vi faktisk blitt mye lykkeligere hvis vi hadde løsrevet oss litt fra det vi kaller materielle goder. For det er faktsik det vi må gjøre!! BEGYNN NÅ MED EN GANG!! Løsriv deg fra den materielle tankegangen. Tenk på andre, ikke på deg selv. Og skal du tenke på deg selv, tenk på hva som egntlig er best for deg selv. Du fortjener bare det beste! Og det er ikke glatt hår, men det er et liv med Gud. Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad. Jeg tror det er sant jeg. Gled andre, elsk hverandre, så blir du glad. Og elsk Gud, for den verden Han har gitt deg i gave. Gled deg i Hans kjærlighet. Gled deg i ånden. Den er evig den er god.

Hvis du ikke føler at du kjenner Gud. Hvis du synes Gud virker litt for langt vekke for deg, hvis du ikke klarer å tro på Ham. Be til Ham. Og han vil komme til deg. Bekjenn din tro på Jesus, og de vil få et nytt liv. Du vil bli født på ny i Han og det er herlig. Virkelig til å anbefale, og det skader ikke å prøve.

Jeg vil avslutte med et bibelvers:
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. matt, 6, 33

Bibelversets kraft

Et lite tillegg til andakten jeg holdt, som kom til meg her en dag på mobilen:

Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg. Ordspråkene 29,25

Jeg skal prøve å pugge dette, bruke det og leve i det. Gjenta det for meg selv hele tiden i en uke, slik at jeg virkelig klarer å følge det, at jeg virkelig tør å stole på Gud, virkelig tørr å gå på vannet. En anbefaling vi fikk på impuls og som jeg bare må gi til alle andre også! Ta et bibelvers og virkelig tenk på det hele tiden i ca en uke.

en andakt om å leve 100%

Der er ingenting jeg vil mer, enn å leve 100%, 100% ekte, og 100% ekte for Gud. Men hele tiden er det ting som hindrer meg. Jeg ser på mitt liv, jeg ser på menneskers liv og jeg ser på samfunnets liv. Jeg ser så mye ondt, så mye stress, så mye kav, så mye smerte, så mye uekte, ja så mye meningsløst. Ja for tenk nå over hvordan livet til folk er, er det ikke så alt for ofte så alt for meningsløst? Folk stresser livet av seg for å få den gode utdannelsen som gir den gode jobben som gjør at de kan tjene alle pengene de trenger for å få det flotte huset og den flotte bilen, og så må de bare jobbe enda litt mer så de kan få et enda finere hus og en enda finere bil, og frem for alt få råd til alt det de trenger for å underholde seg. Det dyre tv-et med de 1000 kanalene, de dyre feriene til Syden for å bli brune og pene, de dyre billettene til disneyland for å glede barna, de dyreste moteklærne og skjønnhetsproduktene til husets datter og den nyeste pc-en til husets sønn slik at han kan spille de nyeste krigsspillene der han må prøve å drepe flere mennesker enn kameraten og bombe litt flere byer. Hvis du plusser på sex og alkohol har du alt du trenger for å bli den lykkeligste familien. Vel, veldig mange nordmenn har alt dette, men likevel ser vi veldig få virkelig glade mennesker. Likevel tar ca halvparten av alle ekteskap slutt. Likevel ser vi mennesker som stresser og kaver seg gjennom hverdagen uten å ta seg tid til å smile.

Jeg sier ikke at alt dette er feil. Jeg sier ikke at alt er galt og vondt. Fortsatt finner det mange som gleder seg. Jeg gleder meg. Det er bare når jeg tenker på hvilke grunnlag jeg gleder meg over, hva det er som gjør at jeg gleder meg, det er da jeg får vondt inni meg, og tenker, jeg kan da ikke fortsette å leve slik!

Jeg går i en klasse jeg trives utrolig godt i. Vi har det morsomt, få dager går forbi uten at kroppen har ristet og trynet vært rødt som en tomat fordi vi har vært langt inne i et latteranfall. Men når jeg tenker på hva vi egentlig snakker om i klassen får jeg vondt av det. Det er 4 samtaleemner som går igjen, enten så klager vi, eller så baksnakker vi noen, eller så forteller vi om noe dumt som har skjedd eller så småerter vi hverandre.

Vi klager på lærerne, at vi har for mange prøver, at vi har for mye lekser, at vi får for mange timer på timeplanen vår, at vi får for lite informasjon eller at det er for kaldt i klasserommet.

Eller vi baksnakker. Eller, vi kaller det ikke for baksnakking. vi bare sier vår mening om personer. For eksempel kan noen snakke om en venninne som er så utrolig tynn at hun ikke tørr å gå med bikini om sommeren, eller den andre venninnen som ikke gjør noe dette året fordi hun ikke har jobb. Eller vi baksnakker en teit lærer. Eller kan noen si at hun ene i klassen er egentlig utrolig rolig, og han andre er egentlig litt merkelig og hun tredje snakker så mye at hun tror hun har kontroll over hele klassen.

Eller vi snakker om noe teit som har skjedd. Typisk er det utrolig teite du gjorde da du var dritings i helga, og jeg skal innrømme at jeg elsker å fortelle om da jeg fikk motorstopp i rundkjøringa med en buss bak meg, slik at pizzabakerne måtte ut å skue bilen min.

Eller så småerter vi noen fordi de er så romantiske, fordi de er blonde eller fordi de uttalte et ord feil. Det virker uskyldig, men det kan gå mer innpå personer enn vi tror.

Jeg tror kanskje mange av dere også kan kjenne dere igjen i typiske samtaleemner. Og vi snakker ikke om slike ting fordi vi er så utrolig onde, fordi vi har det så utrolig ille eller fordi vi vil folk vondt. Vi snakker om det ene og alene fordi folk liker å høre om slikt sladder, vi liker at de andre i gjengen ler av det vi sier, det gjør at vi føler oss godtatt og verdsatt. Det er nesten som om det er bra at en dum ting skjer, at noen er dumme eller oppførte seg dumt, fordi da kan en nyte oppmerksomhet med å fortelle videre om det.

Når du tenke slik over det, så virker det hele nokså meningsløst, gjør det ikke? Vel, det finnes en som kan gi mening med livet ditt. Det finnes en som vil gi mening med livet ditt. Det finnes en som vil fylle deg opp med noe mer enn meningsløst pjatt, som faktisk ofte kan såre og ødelegge livet ditt og andres. Det finnes en som vil gi deg supre opplevelser med mening. Og det er Gud. Han er fantastisk stor og god, men han elsker deg så utrolig høyt at Han gav sin sønn Jesus, for at akkurat du faktsik bare skal ta i mot han og tro på han, så skal du få del i Guds herlighet, da skal han gi deg en mening med livet.

Men så tenke kanskje du som ikke er kristen, at her står en kristen at sier, men jo, jeg har det akkurat likt som dere andre, også jeg er med på dette tullet. Og vet du hva, på en måte har du rett. Vi kristne er på mange punkter en jobb å gjøre, og det er å skjerpe oss. I bibelen står det gang på gang om hvordan vi skal leve. I Paulus andre brev til Timoteus står det i kap 2 vers 14 står det Dette skal du minne om! For Guds ansikt skal du pålegge dem at de ikke skal holde på med krangel og diskusjon. Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på. 15 Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av. Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket. For de som driver med det, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann.

I Matteus 5 vers 16 står der Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Altså, herren har kalt oss til å være lys for menneskene. På grunn av at vi har Gud inni oss, har vi en sjanse til være annerledes, vi har en sjanse til å vise at vi ikke bryr oss om meningsløse opplevelser, men vi har opplevelser med meninger bak. Bruk ikke tiden din til meningsløst pjatt, men til å ære Gud.

Å hva er så disse opplevelsene med mening bak som jeg snakker om? Jo det er å frelse andre mennesker. Det finnes ingen bedre opplevelse. For hva er det som gjør en opplevelse god? Hva er det som gjør at filmene ringenes herre og matrix er så populære? Det er ikke bare fordi de har supre effekter, det er fordi det ligger en dypere mening bak dem. Og å frelse andre mennesker er faktisk det eneste evige. Frelste mennesker er det eneste du tar med deg til himmelen når du dør, ikke huset ditt, ikke bilen din, ikke pengene dine og ikke de gode karakterene. Det er atlså det viktigste du kan gjøre, og det er 3 gode grunner for det: den ene er at du ærer Gud med det, den andre er at du selv får en av de beste opplevelsene du noen gang vil ha og den tredje er at du gjør det for den som blir frelst, du gjør det i kjærlighet og omtanke til denne personen fordi du vil at også den skal få evig liv, at også den skal få mening med livet og at også den skal få oppleve Guds kjærlighet her på jord.

Og hvordan? Vel det aller, aller første vi må gjøre er å selv leve 100% ekte for Gud. Vi må selge en ekte vare, vi må vise at vi har det de alle lengter etter. Vi må slutte å baksnakke, småerte, klage og bare snakke dritt. Vi må vise at vi strømmer over av Guds kjærlighet og at vi har noe ekte vi bygger livet vårt på.

Når du leser i bibelen, får du vite at 10 av de 12 disiplene døde for troen sin på Jesus. De ble forfølgt, torturert og drept for det de trodde på. Også i dag finnes det land der det er forbudt å være kristen, også i dag blir mennesker forfølgt for sin tro. Likevel står de fast ved den, fordi de alle deler det største ønske, å følge Jesus ord, å gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler, å vise alle dem som lever i meningsløshet at det finnes et liv som er ekte, godt og fullt av fred og kjærlighet.

Vi er utrolig heldige, vi trenger ikke dø for troen vår, vi trenger ikke bli forfulgt heller. Det skal så enkle ting til som å vise kjærlighet, å fortelle om Jesus til ufrelste venner og å leve 100% for ham og mer som ham slik at vi blir gode lys for ham. Så la oss gjøre det. La tanker og ord bli handlinger, det er ikke lett, men vi må stole på at Herren er med oss. Frykt ikke mennesker, frykt herren. Frykt ikke for at de i klassen skal tro du er gal hvis du begynner å snakke om Jesus og sitere bibelvers, frykt heller Herren, for hva er viktigest, det lille livet du har her, eller det du skal ha med ham i evighet?

Tenk for eksempel på hvor mye tid vi bruker på å holde kroppen i form, spise sundt og trene. Hvor mange har vel ikke som nyttårsforsett å slutte å spise snop, chips og kjeks, trene mer og slutte å drikke brus. De fleste på grunn av de vil se bedre ut. Men vet du hva, når du dør, så skal kroppen din ligge under jorden, eller kanskje skal asken bres for alle vinder, ingen kommer til å huske kroppen din. Flott at du tar vare på den, men tenk om vi hadde brukt like mye tid på å ta vare på sjelen vår, på forholdet vårt med Gud, for det er tross alt dette som er viktigest!

Det er lite som skal til og det hjelper, men det er litt vanskelig så du må bare hoppe ut i det og tvinge deg til det. Nyerehistorie læreren vår hadde nettopp det verste raseriutfallet hun noen gang har hatt, og etter noe slikt kribler det i munnen min etter å snakke videre om dette, diskutere det med de andre i klassen og stønne over hvor teit hun er. Men denne gangen bestemte jeg meg for å ikke bedrive med ugudelig prat, så jeg nevnte ingenting. Vet du hva? Det var ingen andre i klassen som nevnte det heller! Og tro meg, vi pleier alltid å snakke om det. Så det viser at det lille du gjør har betydning, og akkurat det der tok jeg som et lite tegn fra Gud om at det var riktig gjort.

Nå tenker du, off så mange regler. Jeg kommer aldri til å klare alt dette. Da vil jeg at du ikke skal glemme det viktigste. Gud er faren din. Han er glad i deg uansett hva du gjør. Han krever egentlig ingenting av deg. Som Peter Dass skrev: Gud er Gud om alle land var øde, Gud er Gud om alle mann var døde. Gud er der for deg uansett hva du gjør. Men han er fortsatt faren din. Og han elsker deg, og derfor vil han også det beste for deg. Derfor gir han deg regler, fordi han vet at ved å følge disse reglene vil du selv få et bedre liv. Det er akkurat som dine jordiske foreldre fraråder deg å spise snop og drikke brus hver dag, fordi det til slutt vil ende opp med en vond opplevelse hos tannlegen uansett. Det er ikke fordi de vil være stygge mot deg at de gir deg noen regler, men fordi de ønsker deg det beste. Hvor mye mer vil ikke da Gud ønske deg det beste, og hvor mye bedre vet da ikke han som er fullkommen hva ditt beste er. Han gir deg disse reglene bare for å vise sin kjærlighet, og det er helt og fullt opp til deg om du vil følge dem eller ikke. Husk at Gud elsker deg, uansett om du er kristen eller ikke, uansett om du følger reglene eller ikke, han er med deg hele tiden, og alt han vil er at du skal oppdage hvor fantastisk han er, akkurat slik han har oppdaget hvor fantastisk du er.

Tenkte jeg skulle si noe slikt på en liten andakt jeg skal ha på ungdomsloftet til Bedehuset på Ålgård. Hvis noen har noen kommentarer om hva som kan gjøres bedre osv, er jeg supertakknemlig for tilbakemeldinger.

UKM

UKM på storståvå på Bryne lørdag 5.februar altså, der MÅ du komme å se! Det kommer til å ta av!! Vi skal selvfølgelig være med, våre 5 minutters berømmelse kommer ca akkurat kl 1500. Men dessverre det kommer nok ikke til å ta av, ikke vårt innslag. Det gjorde vi i fjor, det var kanonmorsomt med vinkelsliper og det hele, men det var også alt. I år kommer det mer seriøse innslaget, i sjangeren poetisk realisme i stedet for encypledisk design. I anledningen har jeg skrevet et dikt som kan gi dere en liten smakebit, en nysgjerrigvekkende ting som bare må dra dere ut av sofaen på lørdag å ta den lille turen inn til Bryne. Heldig for meg er ikke diktet personlig skrevet om meg, kanskje blir det da heller ikke helt ekte. For meg ble det å sette seg inn i en situasjon som så altfor mange føler på i dag, for å belyse for Fedon Lindberg, supermodeller og alle andre som sier: spis sundt, tren og hold deg i form hvordan mange faktisk har det.

Å PASSE INN

Jeg er presset inn i et hjørne,
et hjørne jeg ikke får plass i,
fordi jeg er for fet
Jeg vil ikke presse meg ut av det
jeg vil ikke være en stor eksploderende masse
som ødelegger alt rundt meg
Jeg vil bli mindre,
slik at jeg passer inn i dette trangsynte hjørne
Jeg vil at kroppen min skal få de rette, slanke linjene
slik at den passer inn i dette hjørne,
passer inn i denne verden


Øynene mine søker de små perfekte rumpene deres
som passer inn i de trange dongeribuksene
de hadde passet inn i hjørne mitt
de passer inn i verden
de passer inn i tv-reklamene
de passer inn motebladene

De skriker det mot meg fra alle kanter
vi passer inn, vi er tynne, vi får plass
eller de hvisker det bak ryggen min,
du er feit, du passer ikke inn

Der ligger de,
lett henslengt i blitzregnet fra fotografene
med de perfekte kroppene sine
Because you're worth it,
sier de fra tv-en min

Vel, er ikke jeg også verdt det da?
Å passe inn?


Er det bare her jeg passer inn
på kirkegården?
i den innerste delen av hjertene deres,
der dere syns synd om meg
der dere angrer

Hvorfor laget dere ikke plass til meg?

Hvorfor måtte jeg forsvinne for å få plass i hjertene deres?